Ingrid i Virginia

Bittersweet

2010-06-16T22:02:00.000-05:00

A bittersweet ending to a fantastic year.

Nå er det hele faktisk over. Jeg har gledet meg til dette ene året i nesten 3 år, og nå er det året plutselig over? Men jeg har vel ingen rett til å klage. Det har vært et helt utrolig fantastisk år, at det nesten ikke finnes ord.

Hele året mitt her har jo vært supert, men etter spring break har det virkelig vært helt herlig. Sikkert noe å gjøre med at sommeren var rett rundt hjørnet og jeg visste at jeg ikke hadde så mye tid igjen.. men det ble sånn at jeg faktisk gledet meg til å gå på skolen hver dag. Og du sitter sikkert der og tenker at jeg burde vel ha gledet meg til skolen hver eneste dag uansett, fordi er det ikke derfor jeg er her i utgangspunktet? Jo, sier jeg da, men ... skole er skole. Det er stress! Selv om dette året har vært veldig behagelig og lett. Aaanyways...
Som sagt, etter påskeferien var det liksom alltid noe gøy som skjedde på skolen, og jeg begynte å merke at jeg likte klassene mine mye mer også. Og av en eller annen rar grunn så ble jeg kjent med veldig mange flere mennesker nå, den siste tiden, som er litt kjipt fordi jeg har så lite tid igjen. Men det er vel sånn det er. That's life.

Folk begynte å spørre om hvordan det føles, at jeg har så lite tid igjen, og at jeg snart får dra hjem, osv. Så jeg svarte at jeg synes ikke det er noe gøy at jeg bare har noen få uker igjen, at jeg ikke har lyst til å dra herifra, men at jeg gleder meg jo helt utrolig til å se familie, kjæreste og venner igjen. Det har seg sånn at jeg har absolutt ikke noe som helst lyst til å dra, men jeg gleder meg veldig til å komme hjem igjen.
Do you see the difference?
Yes, it's bittersweet, huh?

Kevin Brown Cookout

2010-06-01T19:35:00.000-05:00

Forrige helg jobbet jeg som frivillig for å hjelpe (noen få) av de mange hjemløse i Washington D.C.

Gjennom kirken til Lenas vertsfamilie gjør de frivillig arbeid to ganger i måneden, og denne gangen ble jeg med. Det var på en søndag, så vi skulle i gudstjeneste først, som var litt av en opplevelse. Det var ikke min første gang i en kirke, men det var min første gang i en amerikansk gudstjeneste, som ofte kan være litt annerledes, for ikke å snakke om større på sett og vis, som amerikanske ting ofte er. Det var veldig mye mer intenst og storslagent, og jeg må si jeg følte meg litt utilpass noen ganger siden jeg er ganske langt ifra å være religiøs. Men som sagt, det var en opplevelse.

Men den største opplevelsen var jo selvsagt selve frivillighetsarbeidet.

La meg først forklare tittelen, Kevin Brown Cookout. Kevin Brown var en hjemløs mann som dukket opp på kirketrappene in gang i 2000, og ba om hjelp. Kirken tok han inn, ga han arbeid og hjalp han med å finne leilighet. Han jobbet veldig hardt, og klarte å forbedre livet sitt. Kevin viste dem hvor de kunne finne andre hjemløse som de kunne hjelpe, steder som de ikke visste om selv. De begynte med å gi dem gratis mat i ny og ne, men så foreslo Kevin en cookout, og det ble det til, i 2002.

Kevin døde senere det året - omstendighetene fortalte de ikke noe om, og etter det bestemte kirken seg for å oppkalle cookouten til ære for Kevin Brown.

Så i år var det klart for Kevin Brown Cookout for niende året på rad. Alle hjalp til med å rigge opp, og vi serverte grillmat, drikke, godteri og ga også ut toalettsaker. Lena, Shannon (Lenas vertssøster) og jeg var ansvarlige for å servere potetsalat og pølse- og hamburgerbrød! Det kan jo kanskje virke litt kjedelig, men det var veldig givende arbeid :)

Jeg syntes det var helt herlig å jobbe som frivillig! Det var så koselig å prate med de hyggelige menneskene som kom innom for litt ordentlig god grillmat, og høre at de var så veldig takknemlige for alt vi gjorde for dem. Man får en helt spesiell følelse av å gi til andre som virkelig trenger det, og frivillig arbeid er garantert noe jeg har tenkt til å fortsette med :)

Introducing ...

2010-05-14T23:18:00.000-05:00

The Potato Head Family !

Mr. and Mrs. Potato Head

Teenage Potato Head couple

Grandma and Grandpa Potato Head

Baby Potato Head sisters

The whole Potato Head family :)

M A I

2010-05-08T22:58:00.001-05:00

Aaah, må si jeg nyter livet i 20-30 varmegrader hver dag, så tidlig som mai !

Sist helg var jeg på et Derby Party! Det kommer da altså fra Kentucky Derby, et slikt hesteveddeløp som rikinger liker å glo på. Så jeg var bedt på denne festen hos vertsfamilien til Lena, hvor vi koste oss med masse mat, lekte ute i varmen (30C og veldig fuktig!), så på selve hesteløpet, og lagde fjongete blomsterhatter som alle damene har på The Kentucky Derby.
Den helt sinnsyke varmen gjorde meg så utrolig slapp og trøtt, at rett før middagen kunne jeg ha sovnet stående om jeg ville. Men så inntok kvelden og varmen ble veldig behagelig. Derby Party var kjempegøy, og som ekstra bonus fikk jeg ta med den flotte hatten min hjem!

Her i Virginia må alle elever ta noe som heter SOL's (Standard of Learning Assesment) De avgjør om du står eller stryker i det faget..noe som da vil si at folk her stresser noe helt voldsomt med SOL's, og kunne vel nesten ikke brydd seg mindre om eksamen. Så det er jo litt omvendt fra det jeg er vant med. Og disse testene har absolutt ikke noe som helst å si for meg og mine karakterer i forhold til skolen hjemme i Norge, men siden jeg er en del av klassen så må jeg ta de for det. Og jeg fant nettopp ut at min SOL i både Amerikansk Historie og Verdenshistorie er på samme dag, og at English Reading er to dager før, på samme dag som jeg har første delen (multiple choice) av US History eksamen. Stressende uke? JA.
Men en liten oppmuntring til det kan jo være at jeg fikk "Pass-Advanced" på min SOL i Engelsk skriftlig. (Fail, Pass, Pass-Advanced, og Pass-Perfect er "karakterene"). Til tross for at det var den verste dagen jeg har hatt i hele år, og stilen min var ikke bare en dårlig stil, men det var omtrent ikke et ordentlig essay i det hele tatt, så løste jo det seg ganske så fint !
Engelsk læreren min, Mrs. Glynn, skryter meg høyt opp i skyene (mer enn fortjent synes nå jeg) og kommer nesten ikke helt over hvor imponert og stolt hun er av meg og alt det jeg har gjennomført i år :)

Nå er det jo bare 6-7 uker igjen av året mitt her.. det er så lite at jeg ikke helt klarer å forstå omfanget av det hele. Selv om jeg gleder meg helt utrolig til å se mamma, pappa og Thea vente på meg utenfor skolen siste skoledag, og til å se Jørgen i NY to uker senere,og selvfølgelig til å komme hjem igjen, så er det nå litt trist å tenke på hvor lite tid jeg faktisk har igjen.
Til tross for at mesteparten av de ukene består av SOL's og eksamen, så skal jeg gjøre mitt beste for å virkelig nyte den siste tiden. Og med opptil 30 varmegrader så blir nok ikke det så altfor vanskelig :)

See you soon, Kalkun!

Spring Break

2010-04-25T15:42:00.000-05:00

I påskeferien kom mamma på besøk! <3

Jeg møtte henne på flyplassen etter sånn en times venting... Da jeg kom dit var jeg nesten helt skjelven fordi jeg var så spent, men etter å ha stått rett opp og ned i omtrent en time og ventet, ble den følelsen fort erstattet med utålmodighet. Vi gråt begge en liten skvett (jeg litt mer enn henne..), og dro til hotellet hennes i D.C.

Vi dro på sightseeing hver dag; følte meg som en ordentlig turist!
Capitol Hill,Washington Monument, Lincoln Memorial, Vietnam War Memorial, Arlington Cemetery, Old Town Alexandria, Georgetown, Jefferson Memorial, Chinatown....!!
En kveld så vi på en musikal i Ford's Theatre (Hvor Abraham Lincoln ble skutt), Little Shop of Horrors. Jeg syntes den var hysterisk morsom noen ganger :) .. Og så dro vi på Hard Rock Café for å spise. Må si det er litt ironisk at jeg har vært på Hard Rock i New York og D.C., men ikke på den i Oslo, som jeg går forbi stadig vekk..!
Vi møtte vertsfamilien min til lunsj på en koselig mexikansk resturant i Chinatown, og det var veldig hyggelig. Den siste dagen hennes kom hun til Sterling og så huset og nabolaget, osv. Når det var tid for å ta farvel, så var det ikke trist en gang, fordi det var bare 10 uker til vi sees igjen!

Tusen takk for at du kom på besøk, mamma! :) <3

It doesn't get more American than this

2010-04-18T12:29:00.001-05:00

Denne helgen følte jeg meg veldig amerikansk. Hele livet mitt her i USA de siste 7 månedene har vel vært vel så amerikansk, men dette var litt annerledes.

Torsdag var siste dag av 3rd quarter (nærmer seg slutten nå!), så fredag var planleggingsdag=fridag. Så på kvelden dro jeg ut med omtrent halve skolen å så på det som var omtalt som tidenes match i lacrosse! Det at jeg ikke aner bære av hva lacrosse er for noe er vel ingen hindring. Kampen ble reklamert for på skolenyhetene hver morgen; det ble delt ut gratis t-skjorter til de første 200 som kom, noe som tilsier at det var forventet en del folk. (jeg fikk gratis t-skjorte, YES!) "Come for the Excitement - Leave with a T-shirt".
Vi fant etterhvert ut hvordan spillet fungerer, sånn noenlunde i hvertfall. En sterk blanding av fotball/soccer,amerikansk fotball, basketball og en liten dæsh av galskap og vold.
Spenningsnivået tok seg opp mot slutten, og jeg fant meg selv litt oppslukt i spillet, for å være ærlig. Så det var gøy!

På lørdag dro Neal, Cayden og jeg til D.C for å se på baseball; Washington Nationals vs. Milwaukee Brewers! Det syntes jeg var utrolig gøy, og jeg hadde det kjempefint. En lett bris sørget for at varmen ikke tok overhånd der vi satt ute i den varme sola. Jeg hadde da altså på meg hullete jeans, og klarte å få fryktelig mye sol i løpet av dagen, sånn at jeg nå har to brune rundinger rett over knærne mine, hvor hullene fra buksa er. høhø.
Baseball - The American pastime! ;)

Take Me Out to the Ball Game

"Take me out to the ball game,
Take me out with the crowd.

Buy me some peanuts and cracker jack,

I don't care if I never get back,

Let me root, root, root for the Nationals,

If they don't win it's a shame.

For it's one, two, three strikes, you're out,

At the old ball game."

SPRING

2010-03-27T23:02:00.002-05:00

24 varmegrader og sol, sa du? Ja takk!
Helgen 19.-21.mars 2010 - sol, shorts, grillings, og ett par smålig solbrente skuldre !!
I løpet av bare 1 måned gikk vi fra å ha en meter med snø, skikkelig Winter Wonderland, til rene sommeren.
Mens dere der hjemme koser dere (!) med kaldt slafsevær som er så typisk for mars, så vet dere i hvert fall at jeg har det ikke så altfor værst her borte, i varmen :D

I Spring Break kommer mamma på besøk! Nesten nøyaktig 7 måneder etter jeg dro hjemmefra, så får jeg sett mamma igjen :)
Altså, jeg ser henne, og pappa, og Jørgen og alle andre, flere ganger i måneden, på skype, men det er jo ikke helt det samme. Så det skal bli riktig godt å være med mamma igjen, ta en ordentlig jentetur til D.C.

Høres litt klisjé ut, synes nå jeg, men tiden har gått så veldig fort !! Jeg visste jo at det kom til å gjøre det, men fortsatt... klarer ikke helt å begripe det, og noen ganger føles det hele bare ikke virkelig..som om det ikke går helt opp for meg. Det er så uvirkelig, at jeg er her, fordi det bare rett og slett er så langt unna fra det livet jeg vanligvis kjenner.

Bare litt over 3 måneder til jeg kommer hjem til Norge igjen, 10.juli.
Hvis det er noen som har lyst til å møte meg på flyplassen den dagen, så er de mer enn velkomne til det altså ! :)

Vancouver Winter Olympics 2010

2010-03-05T07:17:00.000-06:00

I love the Olympics !

Jeg tror jeg aldri har vært mer stolt av Norge enn det jeg har vært nå, under de olympiske leker. Det er bare noe ekstra spesielt ved å se det norske flagget i rødt, hvitt og blått flagrende i vinden, mens de amerikanske kommentatorene skryter norske idrettsutøvere høyt opp i skyene.

Men i tillegg til en overraskende stolthet over hjemlandet, har jeg også fått øynene opp for mange store amerikanske idrettsutøvere, som Shaun White, Lindsey Vonn, Julia Mancuso, Bode Miller, J.R.Celski, og min favoritt, Apolo Ohno.

Kristen og jeg har sett på omtrent alt OL har å by på, alt i fra skøyteløp og langrenn til isdans og til og med curling! (Må jo støtte de norske gutta med de überkule buksene!)

Vi lå på tredjeplass når det kom til antall medaljer (bak Tyskland og USA) helt til de to siste dagene, hvor Canada tok den plassen fra oss ved å vinne ørten gullmedaljer..! argh

Men jeg er like stolt av Norge for det!!
Som de amerikanske kommentatorene sa da Norges nasjonalsang ble spilt:
And here is the Norwegian national anthem, "Yes, We Love This Country".

:D

Livet er herlig

2010-02-05T12:05:00.000-06:00

Denne fantastiske uken i februar har jeg vært så heldig å bare ha 2 dager på skolen.
Mandag:Planleggingsdag = FRI
Tirsdag: Skole, men "all after-school activites are cancelled" så ikke noe kamp.
Onsdag: SNOW DAY!
Torsdag: Skole og kamp (SEIER!!)
Fredag: SNOW DAY!

Må si jeg begynner å få sansen for snø, altså...!
Grunnen til at vi har fri på fredag er fordi det er meldt en kraftig snøstorm i hele området fra Washington D.C. til New York, med opptil 50-75cm snø! Virginia er nå "in a state of emergency"... folk blir helt gærne, løper til butikken, kaprer alt som er av spiselige varer og låser seg inne i et hus nå stappfullt med mat i flere dager.

Fridagen på onsdag passet meg helt perfekt, fordi da fikk jeg tilbrakt hele den siste dagen min med Christine. Familien hennes kom rundt 4tiden, og så spiste vi middag alle sammen ute på restaurant senere på kvelden. De var så generøse, og takknemlige for at Kristen og Neal hadde åpnet sitt hjem for Christine den siste uken hennes, at de kom med en hel haug ekte Milka melkesjokolade. MmmMmmmMmmmmmm.

Nå skal jeg nyte min herlige langhelg!

Nytt semester

2010-01-31T22:49:00.001-06:00

Da er jeg allerede halvveis i året mitt!! Kommer hjem om 5 måneder. Hittil har det gått utrolig fort, og hvis jeg skal tro Aspect som sier at den siste delen går forbi i en fei, så er jeg nok hjemme før dere vet ordet av det.

Det vil si at tentamen/eksamen er over, for denne gang. Det var 2 exams hver dag, to timer på hver, som gjorde det til en stressende uke, men så var det i hvert fall fort gjort. Slapp å ha tentamen hengende over meg i flere uker.

Basketball sesongen er snart over, og så mye som jeg gleder meg til å få lov til å komme hjem kl.4 hver dag etter skolen (i motsetning til kl.6 eller senere), så blir det vel også litt trist å ikke kunne se de søte fantastiske jentene hver dag på trening.

Neal har som sitt mål denne langhelgenen å skremme livet ut av Christine og meg. Etter å ha lært at jeg er lettskremt til tider så har han klekket ut en ond plan om hvordan han skal skremme oss, noe som gjør oss hakket reddere fordi vi vet at vi har noe i vente.
Men istedenfor å gjennomføre planen sin, så lot han oss være (trodde vi). Søndag formiddag: to slabbadasker sløver foran tven da en reklame for hjemsøkte hus kommer på. Jeg merker at jeg får en ekkel magefølelse bare av reklamen, fordi jeg synes sånne ting er utrolig skummelt, og i det jeg skal til å si "åh, det der ser skikkelig skummelt ut!!" , så setter Neal i et voldsomt brøl og skremmer halve livet ut av både Christine og meg. Etter det ble vi begge relativt hevngjerrige og tok igjen med å ty til leke-maskingeværene og bombarderte han. Sweet revenge! Haha.

Christine drar fra meg snart. Hun tok en usannsynlig teit beslutning om å bare være her et halvt år, så hun er vel teknisk sett ferdig med året sitt her, siden det første semesteret er over. Familien hennes kommer for å "hente henne", ta en ferie langs østkysten for så å fære heimat til Tyskland.

Siden første semester sluttet på fredag, så har vi fri på mandag (i morgen) takket være planleggingsdag, og det skal feires på IHOP! .. riktignok kl.07.00 om morgenen, men noe må vel ofres. Så da bærer det rett til sengs!

Good night, everybody !

The Suchy Family

2010-01-24T00:19:00.001-06:00

Juleferien min var fantastisk!
Den startet så tidlig som 18. desember, takket være en voldsom snøstorm som avlyste de to siste skoledagene. Første uka var veldig rolig og jeg gjorde så mye som ingenting, fordi jeg virkelig trengte å hvile ordentlig fra skole og trening.

Julaften, 24.desember, var litt rar fordi vi gjorde ikke noe spesielt, siden det blir ikke sett på som en spesielt viktig juledag her i USA. Men jeg tenkte ikke så mye over det, fordi dagen eter fikk jeg virkelig oppleve den amerikanske julen.
Christmas Day stod vi opp rundt 7 for å åpne gaver. Vi tenkte at det var like så greit å stå opp da, fordi Taylor pleier vanligvis å våkne rundt 6, og med tanke på at vi skulle åpne gaver, så kom hun sikkert til å våkne enda tidligere. Men da jeg spratt opp, våken som aldri før, klokken 07.00 fredagsmorgen, virket det som om jeg var den eneste oppe. Jeg ventet i spenning som en liten unge på at resten av huset skulle stå opp, men det tok hele 15 minutter (!) før noe skjedde. Det var endelig tid for å åpne julegaver :)

26.desember (forøvrig min 4-måneders-dag her i USA) dro vil til det kalde nord, Minnesota. Etter mye "Is it time to leave?" , "Are we there yet?" , "Can we go on the plane now?" , og enda litt mer "Are we there yet?" , var vi fremme på Minneapolis - St.Paul International Airport. Leie av bil var som vanlig rimelig strevsomt, og i bitende kulde byttet vi fra den ene bilen til den andre på grunn av et flatt hjul, og bilen vi endte opp med var selvfølgelig mye mindre enn det de ba om og betalte for.

A little place called Avon, Minnesota var mitt hjem for de neste ti dagene. Vertsfar Neal er en av 8 søsken, så denne familiesammenkomsten var rimelig stappet med folk, kan du si. 19 voksne og 14 barn, hvorav alle barn var under åtte år!

Med kuldegrader ned til -28C var det litt for kaldt til å være ute, så bortsett fra å ofre oss selv ut i kulden på vei til kjøpesenteret eller baren, så holdt vi oss stort sett innendørs. Vi spilte en del runder darts og biljard, både i heimen og den lokale baren, Joseph's. Tiden gikk fort med utrolig mye god mat og koselig prat med godtfolket.

De spiller mye kort i denne familien, men det de spiller aller mest er Hearts, som de da altså prøvde å lære meg. Men strevet var forgjeves. Det var første gangen jeg ikke har forstått et kortspill. Je ne comprend pas!! Spillet varte til det uendelige, og mens jeg fortsatt hadde troen på å lære, så ble jeg med på alle de utallelige rundene, men jeg ga til slutt opp, og prøvde meg aldri igjen.

Ellers tok vi en del turer til kjøpesenteret, blant annet selveste Mall of America, som var vanvittig stort! Vi fikk ikke sett hele, men det hadde ikke så mye å si for meg uansett. Jeg fikk sett omfanget av størrelsen da vi så et flertall av karuseller og berg-og-dal-baner midt oppi alt annet.

Jeg slo ann hos barna, spesielt de yngste. Da det var tid for avskjed, og foreldrene sa til barna at de aldri kommer til å se meg igjen, så sa hun ene, Chloe: "Bye Ingrid, I love you so much!" mens en annen, Megan, sa: "We're going to be best friends forever!"

Jeg hadde det rett og slett helt utrolig gøy!

Jerome and Donna
Darrell and Judy
Denise, Cory, Emily, Jonathan, Megan and Isabella
Neal, Kristen, Taylor and Cayden
Curtis, Joy, Marcus, Alaynna and Chloe
Debra, Brett and Kailani
Eric, Kim, Carson and Brady
Chad, Alicia, Nolan and Eli
Kristi and Jeff

Thank you all so much for everything! I had a great time :)

Gøy med skype !

2010-01-17T23:24:00.000-06:00

hihi

Happy January

2010-01-17T01:28:00.000-06:00

Jeg har noe å innrømme. Jeg har da altså klart å legge på meg 6-7 kg i løpet av 5 måneder!! Til tross for at jeg trener mer enn jeg noengang har trent i hele mitt 17 år lange liv, så spiser jeg tydeligvis mer enn jeg trener. Og dette er bare fordi jeg er i USA!!! ...Ja, så med all den mektige matspising jeg drev med oppe i Minnesota uten noen som helst form for bevegelse, så tapte jeg sikkert 2 av de 4 ukene jeg hadde trent meg opp til... Men det skakke værra muuulig!

Navnet Bergerud er tydeligvis veldig vanskelig for amerikanere å uttale, så jeg vurderer å bare be dem om å korte ned til Berg eller noe. De har begynt å gjøre det på basketballkamper, når de roper opp navnene på spillerne: "Player #4 for Dominion - Ingrid Berg!" ... yeeah!

Nå er det eksamenstid og snart slutt på første termin. Vi har eksamen i hvert eneste fag, men det er bare satt av 2 timer til hvert fag, så vi har 2 eksamener hver dag. Alle er i den siste uka i januar. Jeg har fryktelig lyst til å bare hoppe over resten av denne måneden, og komme ett skritt nærmere våren, men det går vel ikke an, så jeg får bare bite det i meg og just do it.

Jeg avslutter dette innlegg med en amerikansk Citibank reklame om Norge som skapte fryd for meg her i Virginia heimen.

http://www.youtube.com/watch?v=3xvUkHqEDX4&feature=PlayList&p=6AF12A2D9E0D5F75&playnext=1&playnext_from=PL&index=51

Takkehilsen

2010-01-10T21:18:00.000-06:00

Jeg ville bare skrive et lite takkeinnlegg til alle dere som sendte noe til meg langt her borte!

Alt fra smykker og klær til svensk marabou sjokolade og et godt gammeldags flaxlodd!
Jeg er storfornøyd :D

Tusen takk: mamma & pappa, Thea, Jørgen, Hanne & Anders, mormor, bestemor, Tante Eva m.familie, Tante Randi m.familie, Tante Aud m.familie.

Tusen hjertelig takk for flotte gaver og hyggelige kort :)

Ingrid - Welcome to Virginia, USA

2009-12-22T23:27:00.001-06:00

Jeg fant nylig ut at jeg ikke har skrevet ned hvordan selve ankomsten til Virginia var, noe som er ganske essensielt, egentlig. Så jeg tenkte, bedre sent enn aldri! So here it goes:

Flyet fra Newark til Dulles lettet tidlig en lørdagsformiddag 29.august 2009 fra et veldig regnfylt New York. Det var i utgangspunktet meldt full storm, men den traff ikke helt som den skulle så det ble heller et fryktelig regnvær. Vi ble hentet fra hotellet og kjørt til Terminal C, som heldigvis var den terminalen jeg skulle på, så jeg slapp i det minste å tulle rundt med det. Jeg hadde nok med andre problemer. Først måtte jeg huske på at jeg skulle fly innenlands.. med 2x23 kilo bagasje dultende etter meg og en 8 kg tung bag på ryggen manøvrerte jeg meg fram og tilbake og hit og dit for å finne frem. Selv om jeg bare har flydd helt mutters alene én gang før, så følte jeg at jeg hadde vært på såpass mange flypasser i mitt liv at det kunne jeg vel klare fint selv. Men der tok jeg litt feil.
Jeg fikk absolutt ikke noe som helst hjelp på flyplassen av Aspect (som de hadde lovet på forhånd, og noe mor ble mektig irritert over da det viste seg å ikke være sant..), og bare såvidt jeg forstod noe av flyplassinstruksjonene. Jeg var fryktelig redd for å miste flyet med tanke på hvor viktig og livsendrende akkurat den flyreisen kom til å bli, så jeg sjekket konstant alle tilgjengelige klokker, derav armklokken, mobilen, kameraet og flyplassklokkene, som i seg selv burde vel ha vært nok. Etter å ha endelig funnet frem til noe som lignet innskjekking, betalt en litt for høy sum for bagasjen, og subbet meg igjennom sikkerhetskontrollen hadde jeg endelig klart det.

Flyet var av typen Dash-8, et bittelite fly med knappe 9 rader. Da vi gikk ut i styrtregnet for å gå ombord, så jeg for meg at ett eneste vindpust kunne dele det flyet i to, såpass lite og skrøpelig var det. Jeg satte meg (til tross) godt til rette helt bakerst ved vinduet, hvor jeg prøvde å samle tankene og tenke litt over hva det var jeg faktisk begikk meg ut på, fordi de hektiske dagene i NY hadde nemlig ikke gitt mye tid til det.

Som nevnt tidligere, så ble det ikke så mye storm som forventet, men da det lille flyet jeg befant meg på lettet fra Newark, møtte vi på akkurat denne stormen litt ute over Atlanteren. Det føltes som om værguden Thor lekte med det lille flyet, så fælt som vi ble kastet rundt omkring. Jeg hoppet omtrent ti centimeter høyt i setet opptil flere ganger, noe som også resulterte i at jeg slo hodet i taket et flertall av ganger.

Men jeg overlevde den turen også, og plutselig var det endelig tid for det store øyeblikket jeg har sett for meg så utrolig mange ganger før. Det var tid for å møte vertsfamilien. De skulle møte meg ved baggage claim, og etter å ha gått og gått og gått helt til jeg nesten trodde veien strakte seg til det uendelige, så stod de synlig foran meg. Taylor og Cayden kom løpende i mot meg med armene utstrakt, klare for en klem, og overrøste meg med ballonger og tegninger de hadde brukt hele formiddagen på å lage. Områderepresentanten min var også der, med hennes tre små barn som hadde stilt opp i finstasen og veivet med norske flagg. Kristen og Neal ga meg hver sin klem, hjalp meg med bagasjen og stilte spørsmål om turen, mens vi gikk ut på vei mot mitt nye hjem for et år.

Og jeg var bare et eneste stort smil, fordi endelig var jeg her. Endelig.

Everyday life in the U S of A

2009-12-19T00:26:00.002-06:00

2011 - Oh thank heaven for the class of '11.

Slagordet til Dominion Juniors.

Stinky Trav Day. Andre fredagen i hver måned hylles en elev på skolen, Travis, best known as Stinky Trav.

Kinofilmer og DVDer: Invictus, The Blind Side, Twilight-New Moon, Sherlock Holmes, Men Who Stare at Goats, Inglorious Basterds, The Notebook.

Varg Veum på amerikansk tv.

Snow Days. Skolen blir avlyst på grunn av 2 cm snø.

Basket i 1 måned = 1 hoven & blå/lilla/grønn pekefinger + 2 veldig dårlige knær og ankler.

Eins, Zwei, Drei, TITANS!

Tyskintegrert basket.

A moment of silence and Pledge of Allegiance every morning.
"I pledge allegiance to the flag of the United States of America, and to the Republic for which it stands, one nation under God, indivisible, with liberty and justice for all."

Santa Claus is coming to town

2009-12-13T13:12:00.003-06:00

Thanksgiving var flott. Vi hadde masse god mat og en deilig langhelg. Neal lagde noe som kalles Dirt, som er knuste Oreo-cookies med en slags pudding. Jeg vet ikke om man finner noe mer usunt, man kan nesten merke selve sukkeret bore hull i tennene , men godt er det!!
Så det var ganske tøft å komme tilbake på trening dagen etter, spesielt etter en intens Black Friday shopping fra 4 til 11 om morgenen, for så å dra rett på trening kl.12!
Etter to tøffe dager var jeg rett og slett utkjørt, og orket ikke å gjøre noenting, så jeg hadde en veldig rolig helg.

Team Pasta Party. Det morsomste jeg har vært med på lenge! Jeg lo så jeg gråt! (..men for meg så skal ikke det så altfor mye til heller, haha) Kveldens tema var Bridgets nye forelskelse, Patrick, men som vi alle istedenfor liker å kalle Flip-Flop Guy. Han går konstant i shorts og sandaler på skolen. SANDALER! I DESEMBER! ..praten gikk i interne vitser om han, den ene enda morsommere enn den andre:
"Bridget, do you really want to date Flip-Flop Guy??"

Som nevnt før, så er været her veldig ustabilt. Man kan nesten si at jeg har vært syk helt siden jeg kom hit for over 3 mnd siden, fordi jeg bare ikke klarer å bli vant til været her. Eksempel: lørdag 28.nov dro vi for å kjøpe juletre, og senere på dagen satte vi opp julelysene ute. Jeg tror det var omtrent 20 varmegrader. Helgen etter dro vi på julegaveshopping. Det snødde som aldri før.
Snø gjør folk litt rare i disse kretser. Som Kristen sier: "If they see something white, they just go crazy!"
Hvis det snør på en skoledag, så er skolen raske med å midlertidig stenge, i stor frykt for søksmål fra sinte foreldre som risikerer barnas liv fordi de må kjøre skolebussen til skolen i den farlige snøen..! Men hva bryr vel det meg, når vi får en ekstra fridag? I <3 Snow Days.

Dagene flyr forbi, mest takket være julekalenderen fra mamma som gir en litt mer morsom grunn til å stå opp om morgenen, og før vi vet ordet av det så er julen her igjen! Denne gangen blir det en veldig annerledes jul for min del. Vi skal opp til Neal sin familie i Minnesota, men selve julaften blir feiret hjemme, fordi julenissen kan jo ikke finne oss hvis vi er et annet sted enn hjemme! Neal er en av åtte søsken, så vi skal være med en stoor familie, noe jeg tror kommer til å bli veldig koselig. Alt av julepynt var allerede på plass da 1.desember kom krypende rundt hjørnet, så her i gården er alt fikset og klart. Da Kristen var liten hadde de en tradisjon hvor de kjøpte ny juletrepynt for hvert familiemedlem hvert år, som skulle representere den personen det året, noe hun har ført med seg videre. Jeg fikk til og med en, i tillegg til min egen nye julestrømpe! :)

Over og ut.

Gobble, Gobble

2009-11-25T22:46:00.001-06:00

Guess whaaat!
Jeg kom med på basketball laget!! Spiller #4 for Dominion basketball.
Jeg er på JV (Junior Varsity) som tilsier B-laget :) yeey!
Men det gikk ikke uten litt blod, svette og tårer.
3 hele dager med tryouts. Et eneste hardkjør fra 4 til 6 hver dag etter skolen. Det var bare såvidt jeg klarte å i det hele tatt bevege meg mot slutten av den siste dagen.
Og nå som jeg faktisk er med på laget, så er det treninger omtrent 2 timer hver dag fra mandag til lørdag, og hvis det ikke er trening så er det kamp.
... Gleder meg :D

Nå er det Thanksgiving her i gården, på torsdag 26.november. Det vil si en superlang helg - fri fra onsdag til søndag! Den skal brukes til å sove, se New Moon på kino med Kristen, og være med venner :)
.. Jeg var syk hele forrige uke, men siden jeg ikke ville gå glipp av tryouts så kom jeg på skolen. Men på torsdagen, dvs etter jeg fikk vite at jeg hadde kommet med på laget, så ble jeg hjemme for å bli ordentlig frisk. Men da gikk jeg glipp av mye skolearbeid, så Thanksgiving Break skal også brukes til å gjøre opp for alle de leksene...jippi!
Dagen etter Thanksgiving Day blir kalt Black Friday, fordi da er det vanvittig mye salg på absolutt alt og salget starter ved midnatt. Så vi skal kanskje dra ut på litt juleshopping midt på natta!

Selv om det faktisk er Thanksgiving, så virker det nesten som om folk her har hoppet over det, og gått rett til julepynten! Greit nok, med tanke på at det snart er desember, men både Kristen og jeg synes de kunne ventet til etter Thanksgiving i det minste.
Hos familien Suchy skal vi begynne med julepynt 1.des - jeg gleder meeeg !! Noen ganger har de en konkurranse her i nabolaget om hvem som har den beste julepynten, så jeg tror vi kan forvente mye blinkende lys, reinsdyr og julenisser her fremover.
Og tro det eller ei, så skal min kjære mamma sende meg julekalendergaver for hver dag! Mer enn jeg noengang forventet, altså. Tusen takk, mamma! <3

Det var alt for denne gang! Håper alle har det fint der hjemme i Norge, og gleder seg like mye til jul som meg! :)

Let's Go, Froggy!

2009-11-07T00:31:00.001-06:00

Her om dagen var jeg utnevnt sjefskokk, og dagens meny bestod av gode, gamle norske medisterkaker med noen snarkokte bakte poteter. Resultatet falt i god smak, og for min del brakte det tilbake et par koselige juleminner.

Ellers har jeg planer om å prøve meg på basketball. Tenkte at når jeg først har dritet meg ut på volleyball, så kan jeg vel like så godt gjøre det samme med basketball - why not. Det sies at jentelaget gjør det ganke så dårlig ("they suck"), så det kombinert med det at jeg faktisk kan basket, bidrar til at jeg, utrolig nok, kanskje har en sjanse til å komme med på laget. Tryouts er mandag 16.november, wish me luck!

Som nevnt tidligere hadde jeg fri de første dagene i november. De ble tilbrakt ute i det flotte høstværet som kjære Virginia var så snill å gi oss.

Christine

Lena

Ingrid

Nå som 1st quarter er over og vi er godt i gang med 2nd, var det visst tid for en liten feiring. Så i Titan Time forleden dag tok sjefspiratene med seg hele "Pirates" laget til Bowl of America. Jeg har da altså alltid sett på bowling som et spill basert kun på flaks. Noen ganger er jeg rågod, andre ganger kunne det ikke gått verre. Denne gangen var jeg ganske så god, om jeg så får si det selv! 93 poeng, bak førstemann med 116. Ikke verst.

Ønsker du deg en riktig god latter, så gå inn på http://www.mylifeisaverage.com/ . Jeg vet, sikkert sent ute (soo last year), men jeg har begynt å lese litt fra denne latterlige siden hver morgen, noe som gjør at jeg faller om i hysteriske latteranfall like før jeg drar til skolen, og idet jeg går ut av døra har jeg et stort smil om munnen. Makes my day.

En liten ting til: Jeg fant en liten barnebok som jeg dro kjensel på. Mor & Far, husker dere denne boken fra min barndom?

And for now, my friends, I must bid adieu.

Halloween

2009-11-01T12:21:00.001-06:00

Halloween is here. Pumpkin carving time.

Mye tid og krefter gikk til å skjære gresskar, men det ble tre små mesterverk til slutt.. visse litt enklere enn andre..!

Trick or Treat

smell my feat

give me something good to eat!

Lena og jeg kledde oss ut som henholdsvis gresk gudinne og en slags Cleopatra-figur, og bega oss ut på feiringen av den typisk amerikanske tradisjonen Halloween. Vi var ikke helt høye i hatten der vi gikk med hver vår tomme plastikkpose, i håp om litt godteri, i slik en voksen alder. (i hvert fall i forhold til barnas alder..!) Men vi fikk da godteri! Vi fikk kommentarer om de flotte antrekkene våre, og en og annen som nevnte at man er aldri for gammel for godteri. Sant, så sant. Takket være søte, generøse mennesker fikk vi hver vår stoore dose, som burde holde til ut i desember. En engasjert gammel dame med artige dekorasjoner, og en gammel ikke-engelsk-talende kineserman med det bredeste smilet om munnen som ga oss en hel håndfull søtsaker bidro stort.

Nå skal jeg kose meg glugg med godteri i de to fridagene jeg har på mandag og tirsdag! :)

Homecoming

2009-10-30T13:35:00.000-05:00

Da var tiden også kommet for Homecoming Dance, som tok sted lørdag 24.oktober her på Dominion High School. Hele uken i forveien blir kalt Spirit Week. Hver dag hadde forskjellige temaer, som Color Day, Character Day, Wacky-Tacky Day, Decade Day og Blackout Day.

Jeg var med i en stor jentegruppe som dro sammen til Homecoming, og vi startet med å stelle oss hos Shannon og Lena. Kjole, sminke, hår og et par relativt høy-hælte sko ble ordnet og tatt på, og så tok foreldrene omtrent 100 like bilder av alle jentene i finstasen. Deretter dro vi til Reston, en naboby, som forøvrig er utrolig fin og koselig, for å spise middag på en italiensk restaurant. Etter middagen gikk vi en kort tur rundt i de flotte gatene, og jeg klarte selvfølgelig å få et lite gnagsår... men det gjorde ingenting fordi det første alle jentene gjorde med en gang vi ankom skolen, var å ta av seg skoene.

Det var ikke sånn den beste kvelden i mitt liv, men jeg hadde det gøy, fordi jeg ble kjent med mange koselig jenter. Det jeg nok kommer til å huske best med den kvelden er den koselige middagen med jentene :)

2009-10-16T14:33:00.000-05:00

Photoshoot med lille vertssøster Taylor <3

ONE MONTH

2009-10-09T15:54:00.007-05:00

Da har jeg gått på Dominion High School i en hel måned, og bodd her i Virginia enda litt lengere. Så da er det vel på tide med en aldri så liten oppdatering.

De siste ukene har vært fantastiske!

I manage the volleyball games - jeg holder styr på spillerne, server, poeng, osv under kampene. Coach ville veldig gjerne bidra til den amerikanske opplevelsen for meg, og spurte om jeg ville ha den jobben. Det ville jeg gjerne, fordi jeg kan være med på alle kamper, hjemme og borte, så jeg får bli kjent med jentene og virkelig oppleve den fantastiske team spiriten.

En fredag for ikke så lenge siden var det amerikansk fotballkamp mot Potomac Falls, erkerivalen. Det var selvfølgelig inkludert en stemningsfull Pep Rally på slutten av skoledagen. Senere den fredagskvelden var det tid for game night. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke fulgte så mye med på kampen som jeg heller sosialiserte med folket. Jeg fikk i hvert fall med meg at vi vant! GOO TITANS!! Det sies at Dominion Titans ikke er de beste, sånn sportslig sett, de taper det meste, haha..så seieren kom som en overraskelse. Men stemning blir det uansett!

Jeg blir bedre og bedre kjent med de jeg har møtt hittil, og jeg har det bare mer og mer gøy for hver dag som går. Jeg har, som sagt, vært på en ekte amerikansk fotballkamp, en veldig koselig kino&shopping tur med Marwa fra volleyballen og bonfire med søte tyske Lena og to raringer jeg kjenner, James og Ty !

Vertsfar Neal tok meg med til Washington D.C forrige helg!

Ellers går det mye i skole og lekser. Noen dager er jeg på skolen fra 8.30am til 8.30pm på grunn av volleyballkamper, for så å skynde meg hjem å gjøre lekser før det er for sent. Hektisk, noen ganger.

Jeg har det helt vanvittig bra her - tror ikke det går en eneste dag uten at jeg smiler av ren glede for at jeg faktisk er her. Etter å ha ventet i to år er det ganske så deilig å endelig leve ut drømmen. Så du kan tro det er en del følelser innblandet. Men den følelsen jeg alltid sitter igjen med etter å ha tenkt på nettopp dette, er en slags rar følelse. "at dette er veldig rart." Å faktisk gjøre det jeg har sett for meg så mange ganger - å prate med vertsforeldrene, å leke med barna, å være på skolen - Rart! Men herlig!!

Ingrid elsker Jørgen <3

2009-09-20T03:40:00.002-05:00

Jeg har bare gått på skolen 9 dager, men jeg har allerede klart å presse inn noen lange dager. Grunnen til det er at jeg har startet på volleyball! Jeg er på en måte med på JV-laget ... Coach Rollins sa at hun var ikke sikker på om hun kunne sette meg inn på noen av kampene, men at jeg var mer enn gjerne velkommen til å være med på treninger. Og etter å ha trent med de jentene én dag, hvor volleyball selvtilliten min sank betraktelig, var det et mer enn godt forslag for meg :)
Og en helt utrolig ting skjedde: En av jentene på JV begynte å prate om at hun hadde bodd i Østerrike. Jeg spurte: seriøst, i Wien?
Ja, og så gikk jeg på en amerikansk skole der... AIS, eller noe. Sa hun.
Jeg fikk totalt hakeslepp. Hun hadde flyttet dit omtrent det året vi flyttet hjem igjen, og vi hadde felles venner fra den tiden, spesielt de som fortsatt bor der. Så det syntes i hvert fall jeg var ganske morsomt, og rart å høre!

Flere og flere viser mer interesse for meg, faktisk mer nå enn i de aller første dagene mine her, så nå har jeg en del bekjente på skolen.

En Welcome Orientation fant sted i Virginias bondeland forrige helg. Det skulle være en Ice-Cream Social, men det ble ikke så mye sosial aktivitet som det ble pøst på med kjedelig informasjon. Jeg hadde såklart både hørt og lest alt fra før, og det var jeg sikkert ikke alene om. Vi rakk å sosialisere i omtrent fem minutter, og utifra det fikk jeg vite at alle de andre utvekslingsstudentene bodde litt overalt, men ingen i Sterling.
Men! Det viser seg at det er rundt 5-6 utvekslingsstudenter på skolen, og to av de bor i mitt nabolag. To tyske jenter, så jeg skal sitte med de på skolebussen fremover for å bli kjent :)

Kristen har forresten klart å gjøre meg avhengig av Twilight bøkene!
Hun spurte meg en av de første dagene om jeg hadde lest de. Jeg sa neeeei, jeg har vel aldri følt noe stor trang til det, det var aldri noen som prøvde å overtale meg. Det syntes hun var litt synd, fordi hun hadde regnet med å ha en kinopartner når den andre filmen kommer ut i november. Jeg lovte henne at jeg skulle prøve å lese de, og det snarest, siden jeg hadde 2 bøker å lese og 1 film å se, innen de neste to månedene (i tillegg til å opprettholde et sosialt liv)

Jeg startet rundt den første helgen etter skolestart.
Gjett hva som skjedde etter jeg bladde om til side 3? Jeg var hekta. Avhengig. Måtte fortsette. Og jeg fortsatte helt til helgen etter der. Da var jeg ferdig med bok nummer to - New Moon - og godt i gang med den tredje. Nesten litt pinlig å inrømme, egentlig. Vet ikke helt om det sosiale livet ble rettferdig opprettholdt..
Jeg var visst ikke så altfor vanskelig å overtale!

Kristen og Neal hadde fest her en lørdag, og det var utrolig gøy. Voksenfester er alltid like morsomme! Det var en mann der som var helt gær'n, men uten han hadde det ikke vært like gøy. Noen ganger deltok jeg aktivt i samtalene, og midt i avbrøt han og sa noe lignende som dette:
"Isn't she just amazing? She's so mature. So interested in what we're talking about."
"yeah, plus she should be a model. I wonder what her parents would say if we signed her up for America's Next Top Model?"

My First Days In Titan Territory

2009-09-13T14:49:00.001-05:00

Jeg kom meg med på skolebussen kl.08.30 første skoledag og var på skolen i god tid før timen startet, klokken 9. Jeg hadde jo orientert meg litt på Zero Day, så jeg visste sånn noenlunde hvor jeg skulle i første time - matte. Læreren er flink og ikke av den kjedelige typen, så jeg tror det kan bli et greit fag.

Jeg lærer vel strengt talt ikke fransk i franskklassen. Jeg lærer det man kaller amerikansk-fransk! En ting er når elevene kommer med de tykke amerikanske ordene - de kan jo ikke bedre. Men en annen ting er når til og med Madame Torres uttaler alle ord med en tykk "R" i stedenfor den fine og rullende r-en i fransk..!

Rektoren, Dr.Brewer, er veldig engasjert i sitt arbeid. Faktisk så kommer han hjemom alle Freshmans for å hilse på elevene og informere om skoleåret. Det er ganske mange personer. Han må nesten kjenne igjen hver eneste elev på skolen, rundt 1500 stk. Jeg skal forklare hvorfor:
I lunsjen første skoledag sitter jeg ganske så midt i kantina, altså jeg skiller meg ikke så veldig ut. Jeg ser Dr.Brewer gå rundt å prate med elevene og tenker stille for meg selv "der er rektoren". Så kommer han rundt mot vårt langbord og plutselig så stirrer han rett på meg.

- "Young Lady, what is your name?!"
- "....eeeh....Ingrid..? I'm an exchange student!"

Han skremte meg såpass at jeg nesten glemte hva jeg selv heter.

- "Lovely to have you here. I'm Dr.Brewer, the principal. It's a pleasure to meet you."
- "eeh...nice to meet you too....sir..!"

Glemte visst alle manerer på et blunk der, ja.
Det viste seg da at han kunne skille meg ut fra alle de menneskene og se at jeg var ny på skolen, at han ikke hadde sett meg før. Det er ganske utrolig.

4th block, siste time på A-days: Journalism med Mr.Schwartz. Han virker ganske kul og morsom. En av de beste lærerne jeg har. Han har derimot rykte på seg for å være ustabil - noen ganger er han dritkul, mens andre ganger er han usannsynlig slem. Han vet faktisk om disse ryktene selv, og hva han har å si til det er at de ryktene kommer fra engelskelevene hans, så i det faget kan nok de ryktene stemme, sier han selv. Men i Journalism er han helt annerledes. Så vi får bare vente i se..! Jeg tror nok jeg kommer til å like faget uansett.

Philosophy er rimelig kjedelig, men obligatorisk for meg fordi det veier opp for Sosiologi&Sosialantropologi. Læreren er ikke noe tess! Men klassen er litt morsom. Vi cirka 10 elever, og da kommer man litt tett innpå hverandre, så vi har det gøy sammen.

World History er det eneste de tilbyr som kan veie opp for Kommunikasjon&Kultur. Egentlig er det samme pensum som det norske Historiefaget...Men jeg lurer på om jeg bare skal fortsette i den klassen, så får jeg historien, og så må jeg ta K&K som privatist eller noe..

English vet jeg ikke så mye om enda. Vi har liksom ikke hatt ordentlig undervisning enda. Men Ms.Glynn virker ganske kul, hun er også en av de beste lærerne jeg har.

US History with Ms.Le - knøttliten, men råtøff dame! Hun er en så stor inspirasjon. Hun gjør faget interessant, selvom jeg synes amerikansk historie er ganske interessant uansett. Siste time fredager pleier å bli rimelig slitsomme og dra ut i det uendelige fordi man bare lengter etter helg - men med Ms.Le i den timen blir det slutt på det, takket være hennes inspirerende undervisning.

Jeg sitter heldigvis ikke alene i kantina og spiser lunsjen min, heller ikke innelåst på do! Jeg har spurt litt forskjellige mennesker hver dag om jeg kan være så snill å sitte med de den dagen, og de er alltids like åpne for det. Jeg kan ikke akkurat si at jeg har fått meg venner allerede etter noen få dager, men jeg har en del bekjente som jeg kan sitte i lunsjen med osv :)

I begynnelsen slet jeg veeldig med skapkombinasjonen... hehe....pinlig. Jeg klarte det faktisk én gang, tenkte at nå klarer jeg det lett, så jeg stappet inn mattebøkene og jakka, og låste skapet. Da skoledagen var over, gikk jeg mot skapet med høy selvtillit om at jeg skulle fikse den låsen. Men klarte jeg det? Nei. Den nektet å åpne seg. Jeg ble småstressa, fordi jeg måtte rekke bussen som jeg ikke visste når gikk, så jeg måtte egentlig bare etterlate matteleksene og jakka, og løpe. Jeg fikser det problemet i morgen, tenkte jeg. Men så da jeg kom ut fikk jeg plutselig et enda større problem. Der ute stod det omtrent 15 kliss like gule skolebusser, og jeg ante ikke hvilken jeg skulle ta. Jeg fikk hjelp og kom meg tilslutt på riktig buss hjem - #745, mannlig bussjåfør med svære, hvite, harry terninger i vinduet og en dinglende Elvisdukke på veggen.

Jeg har faktisk ikke fått så mange dumme spørsmål enda, det virker som om de fleste her er gjennomsnittlig smarte. Men en cheerleader spurte meg her om dagen da jeg sa at jeg er en utvekslingsstudent fra Norge: "Where's that..?" Det er jo ikke det verste spørsmålet, så jeg lot det gå. Men nå sist fredag i World History pratet vi om 9/11 og vi skulle sammenligne historier om hvordan det var for hver og en av oss da det skjedde. Så har vi en gutt i klassen som får hjelp av en eldre dame i undervisningen, og han var min partner. Men før vi startet spurte damen meg:

"Do you know what this is...I mean, do you even know what we're talking about here?"

"...Yeees, in fact I do happen to know what 9/11 is... Norwegians are not cave men!"

Så det var mine første 4 dager på Dominion ! :)

ZERO DAY

2009-09-06T08:38:00.001-05:00

Torsdag 3.september var jeg på skolen for Zero Day. Det er en liksom-skoledag hvor elevene har muligheten til å delta ca. 10 minutter i hver time for å møte læreren, medelever og få vite om faget. Jeg synes det var et ganske greit opplegg, i hvert fall for de som ikke skjønner romsystemet på skolen og dermed trenger kart for å komme seg frem (yes, that's me!) slik at jeg slipper å komme for sent på den ordentlig første skoledagen.

Dominion har hva man kaller Block System, hvor dagene er delt opp i A-days og B-days. 1st-4th period: A-days. 5th-8th period: B-days.

Timeplanen min ser slik ut:
A-DAYS
1. Algebra2
2. French2
3. Titan Time
4. Journalism
B-DAYS
5. Philosophy/Sociology
6. World History/Geography
7. English11
8. US History

Så det har seg da slik at i den rekkefølgen timeplanen min er satt opp, så må jeg løpe opp og ned trappene hver eneste dag. Helt seriøst. Algebra i andre etasje - Fransk i første etasje - Titan Time i andre etasje - osv, osv.

Grunnen til at det står Philosophy/Sociology og World History/Geography er at de er bare semesterfag. Noe som tilsier at jeg har Philosophy og WH i første semester og Sociology og Geography i andre semester.

Dominion High School skal visstnok være en veldig bra skole, har jeg hørt. Skolemiljøet er så bra - det har ikke noe å si hvem du er.. alle er venner med alle! Det var vanskelig å forklare det til meg for de som prøvde, men de sier at jeg kommer til å merke det med en gang skolen starter for fullt. Gleder meg!!

GOO TITANS !!!

Skal jeg virkelig bo her dette året?

2009-09-04T08:35:00.000-05:00

Sterling i Virginia er et herlig sted å bo!

Det er så vakkert her at dere vil ikke tro det. Så jeg legger ved noen bilder som bevis:

Jeg bor sammen med noen veldig søte barn! ...

... I et veldig vakkert hus! ...

... I et veldig vakkert nabolag!

Mer fornøyd tror jeg ikke det går an å bli !!

NEW YORK

2009-09-02T15:50:00.001-05:00

Herregud som jeg elsker denne byen!! What's not to love?

DAY 1 - Lower Manhattan
Skal vi se ... Statue of Liberty, Battery Park, South Street Seaport, Financial District, Ground Zero (jeg nevner i fleng), Broadway, Little Italy, Chinatown, SoHo, Greenwich Village, Chelsea, Washington Square Park, Brooklyn Bridge ... Did I miss anything?

Det aller beste av alt dette må jeg si var Chinatown! Helt utrolig gøy. Det virket så langt unna NYCs byliv med de høye skyskraperne og alt som er, men vi var faktisk midt i byen hele tiden. Det var så mye liv! Chris lærte oss hvordan å prute:
"Even if something only costs 2 dollars, you've gotta go down to 1!"
If you don't negotiate the price, you lose respect!
It's aaaall part of the game!!"

DAY 2 - Upper Manhattan

Harlem, Central Park, 5th Avenue, Rockefeller Center, Hard Rock Café, Times Square!

Ut på kvelden da vi var på Hard Rock, var Frida og jeg relativt trøtte og slitne, og vi klarte ikke helt å se for oss hvordan vi skulle fortsette kvelden uten at søvnen tok overhånd. Men straks vi var utenfor og gjorde oss klare for Times Square, var det akkurat som om noen skrudde på en bryter og vi våknet til live. Alt var så spennende og gøy!

Både Chinatown og Times Square hadde på hver sin måte så mye liv som tiltrakk meg, noe som gjorde disse to til mine favorittsteder i NY.

New York er en helt utrolig by. Du kan faktisk nesten ikke tro at du er der. At du er på alle de kjente stedene. At du er på alle de stedene du har hørt så mye om før.

Start spreading the news
I'm leaving today

I want to be a part of it
New York, New York

I wanna wake up in the city that never sleeps

I'm gonna make a brand new start of it
In old New York

If I can make it here
I'll make it anywhere

It's up to you
New York, New York

Welcome to the United States of America

2009-08-31T14:53:00.001-05:00

Vi landet på Newark rundt 2 p.m. (8 på kvelden norsk tid) og kom oss helskinnet gjennom Immigration og Declaration. Tobias, Frida, Pål og jeg hentet bagasjen og gikk mot utgangen, hvor Tobias ble møtt av vertsfamilien sin og Pål fortsatte mot neste fly. Frida og jeg fikk øye på en dame som veivet med et "Aspect/Speak" skilt og prøvde febrilsk å få kontakt.. hun heter Sherry, var en av de to turlederne våre. Fantastisk herlig dame! Der og da møtte vi også norske Jonas, Asieh, Michael og Kristianne :) Sherry prøvde å lede vei til AirTrain... ufattelig mange rulletrapper som måtte brukes. Dere kan tenkte dere 6 utvekslingsstudenter med to tunge kofferter hver som prøver å komme med på en rulletrapp i fart, uten diverse knall og fall..!!

Luckily we made it.

Country Inn & Suites, Elizabeth, NJ kom til å være vårt hjem for de neste 3 nettene. Det var et stort Mall på andre siden av gata som vi dro på. Maaange fristelser, men ingen ville kjøpe noe her..det var liksom ikke så spennende å komme hjem med noe nytt å si "joo, jeg var i NY, men dette kjøpte jeg i Elizabeth, NJ da!" Vi klarte selvsagt å miste hverandre på dette kjøpesenteret, som sikkert ikke var mer enn liten i forhold til andre malls i USA. I begynnelsen var vi 8 stk - så mista vi 3 - så 2 - til slutt var vi bare 3 stk igjen, noe som var minimum antall personer sammen, så da tenkte vi at det lureste var å dra tilbake å satse på at de bortkomne tenkte det samme!

Pizza night ble middagen vår. Folk var litt trøtte egentlig, klokken var bare rundt 8pm, men 2 på natta hjemme i Norge, så det hadde vært en lang dag. Vi hadde et lite infomøte med Chris. Det kan høres kjedelig ut (spesielt når man er trøtt og sliten), med masse informasjon som bare går inn det ene øret og ut det andre, men da får du tro om igjen. Med en turguide som han er man lutter øre.
Han la ut om at alkohol og drugs er det nulltoleranse for. Jeg siterer:
"And yeah I knooow...there's always some germans coming over to me saying - but shu know, in Germany wif been sdrrinking since we were fiiiiiiive - and the norwegians, being vikings and all that, they've been tipping it down for god knows how long"
Man ler, ler, ler, og ler enda litt mer hver gang han sier noe. Råeste personen på jord!

Enda litt senere kom den siste gruppa med utvekslingsstudenter. De tok av fra Gardermoen litt før oss som fløy direkte, men de mellomlandet i London, tilbrakte noen timer der og i tillegg fikk en liten forsinkelse, så de ankom ikke Newark før rundt 7-8pm! Meheheheh!
Jeg fikk da altså tatt nada bilder i selve NYC, fordi kamera gikk tomt for batteri og den tullete dingsen av en kameralader passet ikke inn i noen adaptorer!! Men jeg fikk da heldigvis (!) tatt noen bilder i Elizabeth, NJ:

Avreise ..

2009-08-30T15:07:00.001-05:00

Dagen var kommet. Avreisedagen. Avskjedsdagen. 0nsdag 26.august 2009.

Vi dro til flyplassen og var der rundt 09.00.Ting gikk forholdsvis greit, til stor tross for at jeg var relativt stressa med papirer og bagasje og alt som var, i tillegg til en aldri så liten klump i halsen som ikke ville bort.
Jeg slapp overvekt (21kg på hver av de to koffertene-fjoo) - noe som hadde gjort seg.. å ha overvekt på veien til USA er vel ikke helt normalt.

Jørgen, mor, far, Thea, mormor og Tante Eva ble med for å ta farvel. Da jeg så at Thea tørket tårer, klarte jeg ikke å holde det inne lenger. Here comes the waterworks! Jeg må si det er litt vanskelig å si hadet for et helt år. Men det verste var selvfølgelig min kjære Jørgen. Hvordan kan man bare gi ett siste kyss, for så å snu ryggen til å gå? Det var det verste jeg har måttet gjøre i hele mitt liv. oooh.. I Love You <3

Etterhvert kom vi oss igjennom sikkerhetskontrollen og tenkte at vi hadde masser av tid. Da pass og billett ble sjekket, sa kontrolløren "ja, da er det bare å skynde dere å løpe helt ned til den andre enden av flyplassen" ............ QUE?! Hadde vi dårlig tid, det sto jo bare go-to-gate. Frida og jeg småløp litt bortover, helt til jeg kom på at jeg måtte jo på do! Jeg nekter å gå på en flydo - virkelig helnekt! Da jeg kom ut igjen så jeg rett på en stressa Frida som leste høyt fra monitoren "gate closing". Jaha.. du skal tro vi fikk fart på de lange beina! Vi rakk det jo selvsagt finfint.Vi gikk ombord, fant plassene og gjorde oss klare for en 8 timer lang flytur.

Next stop: New York City, please!

5 DAGER IGJEN...

2009-08-20T17:52:00.001-05:00

... med mine kjære her hjemme :( <3

Men også 5 dager igjen, så er jeg i New York City !! :D

Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gruer meg til jeg står på flyplassen - ferdig med check in, pass & billett klar, "go to gate" blinker til meg på skjermen - og jeg må ta farvel med familien og kjæresten.
Det er noe av det verste jeg vet. To ganger har jeg vært på Gardermoen de siste to ukene for å ta farvel med Vic, og så med Hannah.. det er ikke gøy å gi den siste klemmen på et år! Som Hannah sa selv, så tenkte jeg at det ikke ble like ille for oss andre som også skal på utveksling, men der tok vi feil. Bare det å si hade, uansett, er for trist.
Da jeg var der med henne, onsdag 12.august kl.05 om morgenen, mens vi ventet til det aller siste minuttet, gikk jeg rundt og småbannet for meg selv.. faen... helvete ... jeg synes rett og slett det er litt grusomt.
Men hvis det er grusomt - å ta farvel med bare én person - hvordan er det da å stå der og være den ene personen som må ta farvel med alle andre?

Then again -
jeg innbiller meg at når jeg først har kommet meg igjennom sikkerhetskontrollen, gitt mitt siste vink og plutselig ikke ser de lenger, så forsvinner gråten en liten stund og gleden tar overhånd. Det er i hvert fall min trøst.

Time to Leave

2009-07-24T17:07:00.009-05:00

Folk begynner faktisk å dra nå! En har allerede dratt. Avreisedatoene til venner og bekjente har satt seg fast som griller i hodet: 29.juli, 2.august, 5.august, 8.august, 12.august, 21.august og så meg selv, 26.august.

I morgen (i dag, egentlig - 2.aug) drar min kjære Viccola. Hun fikk nyhetene på tirsdag, og så drar hun på søndag. Jeg skal, blant mange andre, være med henne på flyplassen for et siste, tårevått og trist farvel. Jeg gruer meg .. .:(

Forresten: bare 24 dager til jeg drar avgårde selv!

50 DAGER

2009-07-07T16:17:00.000-05:00

I dag er det bare 50 DAGER til jeg må pakke Amerikakofferten, ta farvel med nære&kjære for så å fære til NY !!!

Og for øvrig bare 53 dager til jeg møter vertsfamilien i Virginia !

Pass er godt å ha

2009-07-07T05:20:00.001-05:00

Uææh!
Jeg fant nylig ut at jeg skal på ferie til Italia :D Spontane meg - høhø. Drar mandag 13.juli helt alene, fra Torp flyplass med RyanAir til Trapani på Sicilia. Men jeg får se på det som en mini-øvelse til den neste turen jeg tar om knappe 7 uker!

Flybillettene ble bestilt, alt var fryd og gammen (bortsett fra en bitteliten flyskrekk), da vi plutselig kom på at passet mitt!! Det er jo hos den amerikanske ambassaden! Så ble det nå litt stress denne uka også, med hvordan jeg skal få det tilbake osv.

Men jeg tror det er sånn noenlunde i boks nå. Vi har sendt inn kvitteringen på betalt sevis avgift til Aspect, som Silje skal levere på ambassaden samtidig som hun spør om de kan haste litt med å gjøre ferdig mitt visum, slik at jeg kan få tilbake passet uten å måtte "avbryte dem i arbeidet".

Så forhåpentligvis får jeg det på onsdag, noe som hadde passet fint fordi jeg skal uansett på den amerikanske ambassaden den dagen for å følge Hannahrdo og hjelpe henne litt og sånn.

Enda en ting som gjør at jeg helst vil ha det på onsdag, er at man må check-in online. Og i og med at mor & far drar på sin egen lille ferie den samme onsdagen, vil jeg gjerne gjøre det den dagen, så slipper jeg å gjøre det alene og dermed rote meg bort i noe jeg egentlig ikke vet hvordan skal gjøres i utgangspunktet....

Jeg bare håper på at passet er tilbake i mine hender innen onsdag!

STRESS

2009-06-22T12:12:00.003-05:00

Siste innspurt ! (forhåpentligvis)

Mandag 22.juni:
Ta passfoto hos en profesjonell fotograf kl.13.30 - til Aspect for å gjennomgå visumsøknaden rundt kl.14.00 - kjøpe ny bærbar pc.
Nå er alt dette gjort. Artig bilde av meg hvor jeg ikke kunne smile, og jeg var nødt til å vise begge ørene. Så ventet jeg ca en halvtime i den røde sofaen utenfor Aspect sitt kontor, fordi ingen kom å hentet meg og jeg turte ikke å bare gå rett inn..hehe. + at jeg har fått ny digg pc !! The computer is personal again ..

Tirsdag 23.juni:
Siste dose av hepatitt A+B vaksinen på Bjørnemyr legekontor kl.13.30.

Onsdag 24.juni:
Visumintervju på den amerikanske ambassaden fra 08.30 - 11.00

Fantastisk mye papirarbeid, må jeg si. Rimelig mye som jeg selv synes er unødvendig og uforståelig, men det får nå gå.

Oh happy day

2009-06-17T06:50:00.000-05:00

Da er billetten ordnet - jeg drar fra campen i NY lørdag 29. august kl. 12.10 istedenfor fredag, så jeg får vært der under hele kurset. Det var bare en feiltakelse av Aspect eller flyselskapet, eller noen i hvert fall. Da er alt bra igjen ! Jeg gleder meg utrolig mye til New York !!

I tillegg har jeg funnet ut at jeg faktisk skal ta samme fly fra Norge til USA med Tobias Dyrseth og med Frida !

Artig, artig ;) Håper det er enda flere bekjente som slenger seg på det flyet, hvor gøy hadde ikke det vært?!

One day you'll dance for me, New York City

Flybillett

2009-06-14T07:50:00.000-05:00

Start spreading the news, I'm leaving today

Da har jeg jammen meg fått flybillett også ! Veldig detaljert informasjon om hvor og når og tjo og hei, så jeg bare sender budskapet videre til dere ..

Jeg skal, som nevnt, dra onsdag 26. august fra Gardermoen, Oslo kl. 11.25 norsk tid, og kommer til å lande i Newark, New Jersey kl. 14.00 amerikansk tid. (Tidsforskjell, vet du) Det kommer til å bli en laang flytur på 8 timer og 35 minutter - jeg har aldri flydd så lenge før.

Om nøyaktig 73 dager kommer jeg til å sitte på et fly som dette her - on my way to the US
Boeing 757 Continental Airlines

Deretter starter forkurset i NY fra 26.-29.aug med andre utvekslingstudenter. Det blir sightseeing en hel dag, forhåpentligvis litt shopping (!) koselige og sosiale aktiviteter på kveldene. Vi skal kose oss glugg!

Men - på billetten står det at avreisedatoen fra Newark til Dulles Airport, Washington DC er fredag 28.august sånn type midt på dagen. Da er jo ikke kurset over.. Jeg får kanskje litt over en hel dag i NY, og det gidder ikke jeg (eller mor & far) å betale for, så da blir kurset uheldigvis kansellert hvis Aspect ikke får ombestilt litt på billetten. :( .... Dette med NY-kurset er litt rotete akkurat nå.

Anyways.. Om det blir 28. eller 29.aug, så skal jeg nok dra videre til DC. Foreløpig er det avreise fra Newark fredag 28.aug kl. 12.10. Fremme på Dulles kl. 13.42 - en kort tur på halvannen time.

Da blir det med et fly som dette -
Dash 8 Continental Airlines

Da gjenstår det bare å komme seg trygt av flyet, hente bagasjen, puste rolig inn og ut et par ganger, før det er på tide å møte vertsfamilien og starte et nytt skoleår et helt nytt sted.

If I can make it there

You know I'm gonna make it just about anywhere

Flere bilder

2009-06-13T11:30:00.002-05:00

Huset og nabolaget

Skolen

Visumintervju

2009-06-12T03:55:00.001-05:00

Mitt visumintervju hos den amerikanske ambassaden i Oslo er satt til onsdag 24.juni. Jeg har fått beskjed om å møte opp klokken halv ni, men jeg må også være klar for å vente en hel del i kø - kanskje til og med hele dagen !

Er det noen flere som skal denne dagen?

Nå for tiden prøver jeg å bestille legetime for å ta den siste dosen av Hepatitt A+B vaksinen som trengs. Jeg prøver å få det gjort før sommerferien, men det viste seg å være litt vanskelig, gitt !
Men det skal nok gå.
Når disse to tingene er gjort, er det vel ikke noe mer å gjøre i forhold til utvekslingen - unntatt selvfølgelig det å pakke Amerikakofferten og å dra min vei !

- Ingrid

Virginia is for Lovers

2009-06-06T12:30:00.002-05:00

Facts about Virginia:
Located midway between New York and Florida, Virginia is the gateway to the South. It is also sometimes classified in the Mid-Atlantic region. The Commonwealth is bordered by Washington, D.C., the nation's capital, and Maryland to the north; the Atlantic Ocean to the east; North Carolina and Tennessee to the south; and West Virginia and Kentucky to the west.

Climate: Mild with four distinct seasons.

Capital: Richmond (since 1780)

Facts about Northern Virginia:
Popular Tourist Attractions:
Alexandria, Arlington and Arlington National Cemetery, Fredericksburg and Fredericksburg National Battlefield Parks, Mount Vernon, Potomac Mills.

While in Northern Virginia you'll probably become aware of why the USA is such a wonderful place to live. Its diversity of geography, people and experiences will make your visit truly memorable, if not life changing!

Facts about Sterling:
Sterling is located in Loudon County in the Northern Virginia region of Virginia. Located in close proximity to the Washington D.C. area, Sterling shares part of Dulles International Airport with the U.S. capital.
Step back in time and experience the life of a farmer at the Heritage Farm Museum. Milk the life-like cow. Explore the General store. Take part in hands-on classes. Each exhibit promotes and preserves the area’s rich agricultural heritage.
Check out Downpour Algonkian for a downpour of fun! Their uniquely shaped pool, 140-foot water slides, children slides, and interactive splash tower are sure to keep families of all ages entertained.
The pet-friendly Claude Moore Park and Recreation Sportsplex provides a myriad of fun activities for every outdoor enthusiast. Here you can enjoy picnicking, hiking, fishing, biking, baseball, and much more. The National Register recognizes the parks heritage area, and the Guilford Signal Station is part of the Civil War Trails.

http://www.virginia.org/home.asp

- Ingrid

Avreisedato & NY-kurs

2009-05-29T08:51:00.005-05:00

Jeg har nå fått en mail fra Silje hos Aspect hvor hun sa at jeg har fått avreisedato den 26.august, og vil da kunne delta på NY-kurset fra 26.-29.august ! Er det noen flere som skal på det kurset, så si gjerne ifra.

Jeg hadde lurt litt på om det kunne hende at jeg måtte droppe det kurset fordi jeg hadde fått en litt annerledes ankomstdato til familien, og at det kunne hende jeg måtte melde meg på Speak sitt kurs istedenfor. Men nå løste jo alt seg, så :)

SÅ det vil faktisk si at om nøyaktig 3 måneder den dag i dag (29.) kommer jeg til å lande på Dulles International Airport og møte Kristen, Neal, Taylor og Cayden for aller første gang !

- Ingrid

Veien hit

2009-05-08T08:33:00.014-05:00

Jeg kan jo fortelle litt om hva som fikk meg til å gjøre dette her, og hvordan det har vært hittil!

Jeg bestemte meg for å dra på utveksling til USA allerede da jeg gikk i 9.klasse. Jeg bare kom over en link til utvekslingsprogrammet Speak, begynte å lese litt og ble fort interessert. Grunnen til at jeg valgte Aspect istedenfor var fordi en venn av storesøsteren min hadde vært på utveksling med de, og anbefalte det på det aller sterkeste. Så jeg tok meg en titt da, og bestemte meg for dette programmet fordi de virker seriøse og de går veldig inn på det personlige - de jobber hardt for å finne en familie med felles interesser som studenten, istedenfor å bare finne en familie som vil ha en utvekslingsstudent i huset.

Det ble mye prat med verdens beste rådgiver, Håkon Salamonsen på Tangenåsen, om det å dra på utveksling. Flirete samtaler og halvklare planer om å faktisk fullføre dette. Tre gode venner - Viccola, Hannahrdo og Ingrido - pratet om det dag ut og dag inn, og etterhvert ble det bare mer og mer virkelig. Vi skulle faktisk gjøre det !

Søknadsprosessen startet faktisk ikke før rundt august/september tror jeg, men da det første søknadsarket ble sendt inn og jeg fikk innkalling til intervju hos Aspect, gikk det fort i svingene for å si det sånn. Intervjuet gikk strålende (til tross for det nervevraket jeg var). Både engelsken og utstrålingen gjorde sitt, jeg ble jo i hvert fall godkjent som utvekslingsstudent for skoleåret 2009/2010.

Papirarbeid ble det jo nok av; omfattende informasjon om studenten, bildecollage, Student Letter, Parent Letter, helsesjekk, sprøyter som måtte tas, osv, osv. Etterhvert ble det en pause på noen måneder, men så var det på'n igjen! I mellomtiden var man nødt til å jobbe hardt på skolen for å opprettholde gode karakterer ...
Til slutt kom infobrev nr.3 med visumpapirer, forsikring, diverse møter og kurs. Det var omtrent på denne tiden at jeg fikk den strålende nyheten om vertsfamilien min! Da falt alt på plass, egentlig. Det var så godt å ha noe mer konkret å forholde seg til, noe mer spesifikt jeg kunne tenke på og ha forventninger om.

Det neste som venter meg nå er å bli ferdig med eksamen og skolen (for denne gang), møte hos den amerikanske ambassaden for å få godkjent visum, etterlengtet sommerferie - og så drar jeg !

- Ingrid

Vertsfamilie !!

2009-05-05T07:23:00.014-05:00

Da har jeg endelig fått vertsfamilie!

Jeg har gått helt bananas de siste månedene fordi "alle andre" unntatt meg har fått familie, til og med når vi ikke skulle få det før tidligst mai, i følge Aspect. Men det er kanskje ikke så rart heller, når jeg har gått rundt og ventet på dette i snart 2 år..! Men da jeg endelig fikk det, la jeg merke til at det var jo faktisk ikke såå mange som hadde fått familie.

Anywhooooo -
Jeg fikk da en veldig koselig, for ikke å nevne overraskende, telefonsamtale fra Aspect torsdag 30.april. Hun fortalte at hun hadde en hyggelig nyhet, og sa at jeg har blitt valgt av en familie som bor i Sterling i Virginia. Det ligger i nord (Loudoun county - grenser til Maryland) og er en forstad til Washington D.C.
Familien min består av Neal, Kristen og barna Taylor og Cayden, som er 5 og 3 år! Jeg elsker barn, så det passet meg godt, kan du si. De sa at grunnen til at de valgte meg var mye fordi jeg hadde jobbet med barn etter skolen (SFO), så da tenkte de at jeg var en passende "storesøster" :)

Skolen min heter Dominion High School (http://cmsweb1.loudoun.k12.va.us/dhs/site/default.asp) og ligger omtrent 8km (5 miles) fra huset, så jeg skal sikkert kjøre med den gule, kule skolebussen ;) ... Den er relativt ny, bygget for fem år siden eller noe, også tror jeg at jeg lest noe om at det er en veldig bra skole med gode resultater. De tilbyr et bredt utvalg av aktiviteter og idretter, basket og volleyball er noe jeg kanskje har tenkt å prøve meg på. De heter Dominion Titans med motto "Truly Titan" og "Titan Territory"

Jeg har allerede fått pratet mye med familien og de virker utrolig koselige. I tillegg kjenner de en norsk jente som bor der nå i nabolaget faktisk, som er der på utveksling. Så hun har kontaktet meg og fortalt meg om hvordan det er å bo der. Hun har det helt fantastisk og har bare masse bra å si om både familien min, stedet og skolen. Så du skal tro jeg gleder meg ! ;)

Familien min har faktisk hatt en utvekslingsstudent tidligere, en jente fra Tyskland som var der i én skoletermin, fra sommeren til januar i år. Og det er jo bare enda bedre, da har de erfaring med utveksling.

De har sendt meg noen bilder som jeg legger ved -

Huset!

Rommet mitt :)

Taylor og Cayden :)

Stort mer fornøyd tror jeg ikke at det går an å bli ! Jeg gleder meg så utrolig mye. Ventet på akkurat dette i litt over 2 år, og nå er det bare litt over 3 måneder til jeg faktisk drar! Weee =)

-Ingrid

Første innlegg

2009-05-05T06:32:00.004-05:00

Ja, jeg får vel bare henge meg på bloggbølgen da!

Som sagt, så skal dette kun være en reiseblogg mens jeg er i USA.

Jeg er ikke sent ute eller noe, jeg ville bare ikke starte lenge i forveien. Men nå som det bare er 3-4 måneder til, tenkte jeg at jeg kunne starte å plapre i vei om forberedelsene og veien hit :)